Vi opplever en samfunnsutvikling med økt arbeidsløshet, angrep på faglige rettigheter, skattelette for de rike, trygdekutt og store forskjeller. 

Både regjering og arbeidsgiverorganisasjoner går til angrep på fagbevegelsens kjerneområder. Ved å svekke arbeidsfolks lønns- og arbeidsvilkår, svekke de tillitsvalgtes rolle, svekke arbeidsmiljøloven, tariffavtaler og hovedavtalen, svekkes også grunnlaget for både fagorganisering og produktivitetsvekst. Vi krever et brudd med denne politikken.

LO medlemmer avgjør valg. Men skal vi mobilisere våre medlemmer og vinne valget, trenger vi et tydelig venstrealternativ med en politikk som appellerer til arbeidsfolk og fagbevegelsen. Fagbevegelsen må reise selvstendig politiske krav i et fagligpolitisk samarbeid som omfatter flere partier på venstresiden.

Vi vil kjempe for at det blir flertall for en ny politisk kurs ved stortingsvalget i 2017, Rogalandskonferansen krever:

Rogalandskonferansen vil at Ap skal samarbeide med de rødgrønne partiene gjennom regjeringssamarbeid eller avtaler i Stortinget.

Arbeid til alle! Regjeringens viser ingen politisk vilje til å gjennomføre nødvendige tiltak som skaper flere arbeidsplasser. Høyresidens løsning på den økende arbeidsledigheten i Norge har vært skattelette til de rike. Rogalandskonferansen krever at staten aktivt må tilrettelegge for en langsiktig omstilling slik at ansattes kompetanse i norsk petroleumsnæring kan brukes til andre formål, eksempelvis til å utvikle nye næringer innen fornybar energi og sjømatproduksjon.

Reversering av svekkelsene av Arbeidsmiljøloven! Forverringen av Arbeidsmiljøloven har endret maktforholdene i arbeidslivet i arbeidsgivernes favør – med økt usikkerhet og utrygghet for de ansatte. Faste ansettelser og forutsigbar arbeidstid på heltid er avgjørende for faglig styrke og ordnede lønns‐ og arbeidsvilkår. Arbeidsmiljøloven må styrkes og alle svekkelsene som ble gjennomført i 2015 reverseres.

Forby dagens bemanningsbyrå! Frislippet av bemanningsbransjen har ført til økt sosial dumping, manglende integrering og lavere produktivitet. Rogalandskonferansen krever at frislippet av vikarbyråene fra 1.1.2000 reverseres, slik at de bare kan brukes rent unntaksvis. Frem til dette er realisert vil vi ha gjennomført de to krav LO stilte den gangen: At det betales lønn mellom oppdrag og at utleie bare skal skje som vikarer for navngitte personer.

Samtidig må EØS avtalen sies opp og erstattes med en handelsavtale.

Ta tilbake tjenestene! Nei til profitt på skattefinansierte velferdstjenester! Vi er imot at skattemilliarder som er ment for velferd, omgjøres til privat profitt – ofte plassert i skatteparadis. Ledelsen av offentlig sektor domineres av målstyring, kontrollregimer og lønnsomhetstenking. Dette svekker tjenestenes kvalitet og de ansatte taper ofte både lønn og pensjon. Kommersialiseringen av velferdstjenestene må stanses og privatiserte virksomheter må tas tilbake til det offentlige.

Styrk kommuneøkonomien! Vi må ha økte bevilgninger til kommunene for å øke kompetansen og styrke tjenestene. Rogalandskonferansen krever at det må på et tidlig stadie bli satt inn tiltak i skolen som helsesøster, rådgiver og yrkesveiledere. Dette er med på å hindre frafall, fravær og øke elevens trivsel. Ved tidlig innsats, for eksempel ved tidlig yrkesfagveiledning vil flere unge få kjennskap til utdanningsmuligheter innenfor yrkesfagene, som er en mangelvare i dag.

Nei til internasjonale avtaler som truer demokrati, velferd og faglige rettigheter! EØS‐avtalen og de pågående forhandlingene om en ny tjenesteavtale (TISA) bidrar til å innskrenke demokratiet, svekke velferden og faglige rettigheter. Det må være full åpenhet omkring TISA-forhandlingene, noe som til nå har vært fraværende. TISA- eller TTIP-avtalene må ikke inneholde noen liberaliseringer som svekker faglige rettigheter, miljøstandarder eller forbrukerrettigheter. Slike avtaler skal heller ikke kreve eller legge opp til ytterligere privatisering eller være til hinder for at tjenester tas tilbake i offentlig regi. Avtalene må ikke inneholde noen klausuler som binder opp framtidige regjeringer, og avtalene må ikke inneholde aksept for at investorer skal få egne tvistesystemer. Kan ikke disse kravene innfris, må TISA‐avtalen og lignende avtaler avvises. Rogalandskonferansen oppfordrer kommunene til å innføre TISA-frie soner.

Vi trenger en arbeidslivsreform! Normalarbeidsdagen må opprettholdes som ramme for organisering av arbeidslivet. En arbeidstidsreform med mål om redusering av arbeidstiden, der en andel av verdiskapningen tas ut i form av mer fritid, vil være en viktig sosial reform. Redusert arbeidstid vil bidra til at flere kommer i arbeid gjennom deling av arbeidet og et mer inkluderende arbeidsliv. Tidsklemme og dobbeltarbeid fører til at mange må velge deltid framfor heltid. Kortere arbeidstid vil bidra til at flere kan jobbe heltid, noe som vil bidra til økt likestilling og bedre pensjonsopptjening. Redusert arbeidstid må bli en kollektivt gode og må tariffestes. Lavlønte må få økt kjøpekraft og ingen skal gå ned i lønn. LO må gå inn for en reduksjon med en halvtime om gangen i tariffoppgjørene inntil 6 timers dag er nådd.

Fagbevegelse og mobilisering! Vi trenger økt organisering, organisasjonsbygging, tariffkamp og politisk kamp. Fagbevegelsen må erstatte styring, administrering og kontroll, med organisering, skolering, aktivisering og ledelse. Passivisering er det motsatte av hva som trengs i en stadig tøffere kamp mot politiske høyrekrefter og mer aggressive arbeidsgiverorganisasjoner. Rekruttering, organisasjonsbygging og aktivisering må være fagbevegelsens hovedoppgave framover.