Fredag 28. oktober

Fra kl. 15.00: Registrering

16.30-16.45: Velkommen

16.45-19.00: Politikerdebatt

NAV

NAV og stønadene som NAV administrerer regnes som en hjørnestein i velferdsstaten. Men mediene har brakt oss flere historier om folk som mener at de stanger mot veggen i stedet for å få den hjelpen de har behov for. Hva vil politikerne med NAV? Må noe endres? Har oppsplittingen av ansvaret for stønadene innad i NAV i realiteten gjort det vanskeligere for dem som har behov for koordinerte tjenester? Er «arbeidslinja» i realiteten uttrykk for en overklasseideologi hvor man tror at man må tvinge folk i arbeid og at problemet er «generøse velferdsytelser» snarere enn et arbeidsliv som presser ut dem som ikke kan yte 120%?

I Hurdalsplattformen var bestillinga til NAV: Tettere oppfølging av brukerne, styrking av arbeidsmarkedstiltakene og sikring av Navs tilgjengelighet for alle brukere. I revidert nasjonalbudsjett er imidlertid både driftsmidler og tiltaksmidler skåret ned. Den kommunale delen av NAV blir heller ikke styrket. Hvordan kan intensjonen i Hurdalsplattformen bli realisert?

Et tema til blir fastsatt kort tid før konferansen

  • SV – Kirsti Bergstø
  • Rødt – Sofie Marhaug
  • SP – Trygve Slagsvold Vedum
  • AP –
  • MDG – Hildegunn Seip
  • LO – Kristin Sæther
  • Debattleder Bjørn Sæbø, redaktør Rogalands Avis

20.00: Middag

Lørdag 29. oktober

Våre naturressurser – markedsstyring eller demokratisk styring?

Fra «panikklovene» i 1906 som skulle hindre utenlandske oppkjøp av fallrettigheter i Norge og til den midlertidige loven om utnyttelse og utforskning av undersjøiske naturforekomster og erklæringen om norsk suverenitet over kontinentalsokkelen i 1963, har staten tatt grep for å sikre at våre naturressurser kom under nasjonal kontroll og kunne brukes til å utvikle samfunnet slik at det kom flest mulig til gode. Petroleumsregimet vi fikk etterpå bygget videre på de samme prinsippene. Energiloven frå 1991 gjorde imidlertid slutt på politisk styring av kraftproduksjon og strømpriser. Vindkraftanlegg er i stor grad eid av private, ofte utenlandske investeringsfond. Hva vil skje med andre naturressurser som mineraler? Hvem skal bestemme? Hvem skal utvinne? Hvem skal tjene på det?

09.00: God morgen – kulturelt innslag

09.15: Kraft fra politisk styring til marked – hva skjedde?

Knut Holtan Sørensen, professor em. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

09.45: Strømpriskrisen – årsaker og effektive mottiltak

Isak Lekve, utreder De Facto, kunnskapssenter for fagorganiserte og Hogne Hognset, Motvind Norge

10.30: Pause

10.45: Hvordan skal våre naturressurser forvaltes?

Innleder(e) ikke klart

11.30: Paneldebatt med innlegg fra salen.

Debattleder: Bjørn Sæbø, redaktør i Rogalands Avis

Paneldeltakere: Innlederne, Odd Stangeland, ordfører for AP i Eigersund, Sofie Marhaug, energipolitisk talsperson for Rødt,

13.00: Lunsj

Tillitsreform – revidert new public management eller demokratireform?

Flere tiår med såkalt new public management har, i tillegg til privatisering og konkurranseutsetting, gitt oss styringssystem som er preget av telling, kontrollregimer og mistillit til ansatte. Fagbevegelsen og andre har i lang tid bedt om en tillitsreform. Men hva betyr tillitsreform? Hva slags endringer skal skje? Er det egentlig mer medbestemmelse og demokrati vi ber om? Er det da riktigere å kalle det en demokratireform?

14.00: Ny dag – Nye nederlag!

Halvor Haukerud, Motarbeider AS

14.45: Makt og demokrati i arbeidslivet

Jo Jenseg, leder i LO i Stavanger og Omegn

15.15: Pause

15.30: Fra kontroll til tillit – hva krever det av tillitsvalgte?

Linn Herning, daglig leder av For Velferdsstaten

16.00: Regjeringens tillitsreform

Innleder ikke klar

16.30: Pause

16.45: Paneldebatt med innlegg fra salen

Med innlederne

Debattleder: Bjørn Sæbø, redaktør i Rogalands Avis

18.15: Slutt for dagen

19.30: Middag og underholdning

Søndag 30. oktober

Forsvar av Norge – hva er en god forsvarspolitikk?

Den norske krigsstyrken er på noen tiår redusert fra 130 000 soldater til 16 000. Den vesentlige reduksjonen kom etter slutten på den kalde krigen i 1990 hvor forsvarsbudsjettene i mange land ble kuttet. Samtidig har det skjedd en modernisering av forsvaret med ny teknologi som nye ubåter, fregatter, våpensystem og kampfly slik at i dag brukes en langt større andel av forsvarsbudsjettet nå på dette. Norge har, i perioden etter 1990, deltatt i militæroperasjoner/kriger i utlandet, i samarbeid med USA og NATO. Norge har tidligere hatt betydelige bidrag i FN’s fredsbevarende styrker i flere land, men etter 2000 er dette trappet mye ned.

Norge ble medlem i NATO fra alliansen ble opprettet men la samtidig relativt sterke restriksjoner for utenlandsk militær tilstedeværelse i Norge, blant annet gjennom basepolitikken. Man ønsket å balansere et avskrekkingsregime med et regime som ikke provoserte vår store nabo i øst.

Hvilke konsekvenser har de omfattende strukturendringene i Forsvaret hatt for vår forsvarsevne? Hvordan bør vi bygge opp vårt forsvar i de kommende tiårene? Hvordan bør balansen mellom krigsstyrker og teknologi være? Betyr den nye baseavtalen med USA at vi forlater den sikkerhetspolitikken vi har holdt oss med tidligere?

Totalforsvarskonseptet ble utviklet av den norske eksilregjeringen i London under andre verdenskrig. Etter den kalde krigen ble totalforsvaret i praksis nedlagt men i 2016 besluttet regjeringen å gjenopplive og modernisere totalforsvaret. Men hva betyr egentlig begrepet i dag?

09.00: God morgen – kulturelt innslag

09.15: Hvilket forsvar gjør Norge tryggest?

Tormod Heier, Oberstløytnant og professor ved Forsvarets høgskole

10.15: Basepolitikken – bør den endres?

Mette Grøtteland, tidligere jagerflypilot

10.45: Pause

11.00: Totalforsvar – hva betyr det?

Torbjørn Bongo, leder av Norges Offisers- og Spesialistforbund

12.00: Paneldebatt med innlegg fra salen

Med innlederne

Debattleder: Tore Nordtun, tidligere stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet

13.15: Avslutning med uttalelse

14.00: Lunsj